
Rasen stammer trolig fra de eldste vannarbeidende hundene vi kjenner.
Fiskerne verdsatte dem høyt som arbeidshunder.
Hundene holdt vakt over fiskernes utstyr, de hentet utstyr opp av sjøen,
og det sies at de også kunne brukes som budbærere mellom fiskebåtene.
Svømmeferdigheten hos den portugisiske vannhunden overgås
knapt av noen annen rase. Den kan dykke ned til 5 meter!
Etter hvert som fiskingen ble mer mekanisert, forsvant hundens naturlige
arbeidsoppgaver,
og antallet gikk kraftig tilbake. I våre dager har interessen for
rasen igjen økt,
og i USA er den en populær utstillingshund.
Men den dag i dag er den faktisk og se ombord på enkelte fiskebåter
i Portugal, der de får bli brukt til det de var avlet frem til opprinnelig;
nemlig passe utstyret og fisk for fiskerne. Samt varsle andre båter
ute i tåken, så de ikke skulle kræsje i hverandre.
Den er også å finne på norske utstillinger, selv om
det er i fåtall. Men den er i stadig vekst her i Norge, og også
de andre Europeiske landene.
|