fra Kvitsjøen i vest til elva Olenk i øst.
Samojedhunden er, i likhet med de andre polare spisshunder, blant verdens eldste hunderaser
og de som ligner mest på sin opprinnelse.
Samojeden er en kort rektangulær polar spisshund.
Den skal være sterk, elegant, funksjonell, rolig, stolt og selvsikker.
Samojedhunden var var opprinnelig en arbeidshund, slik at hannenes rygg
må ikke være for lang, da en svak rygg vil gjøre den
uskikket til det arbeidet den er bestemt for, men samtidig vil en for
kort rygg være en ulempe som trekkhund. Kroppen skal altså
være muskuløs og gi gode muligheter for fri, kraftfulle bevegelser,
brystet skal være dypt, ribbeina godt buet, halsen sterk, fronten
rett og lenden særlig sterk. Hundene skal ha godt kjønnspreg:
maskuline, men ikke agressive hanner, feminine, men ikke veike tisper.
På grunn av brystets dybde skal beina være moderat lange,
men en svært kortbeint hund skal neddømmes.
Idealhøyden for hannhunder er 57 +- 3 cm, for tisper 53 +- 3 cm.
Fargen skal være hvit, fløtefarget eller hvit og lysbrun (bisquit-isabella). Bunnfargen skal være hvit med svak bisquitfargede teininger, den må aldri gi inntrykk av lys brun. Nesespeil, lepper og øyenbrynsrender skal være svarte (godt pigmenterte). Nesespeilet kan til visse årstider være brunt (pga mørke og kulde).
I Norge er samojedhunden kjent som en trivelig selskaps- og brukshund.
Det er noen få eksemplarer som gjør det veldig godt på
utstillinger i Norge.
