Dette er en ny side på hjemmesiden vår, der vi kommer til å fortelle litt om turene vi har
med hundene våre. En del folk sitter nok med et inntrykk av at mange samojeder som reiser mye på utstillinger
ikke får bli brukt i det daglige. Men det gjør de da.
For å vise litt fra turene våre kommer der til bli lagt ut litt her inne, men såklart ikke like ofte
som vi tar turer da det er hver dag.
Men en gang iblandt vil der komme litt fra noen av turene.
( Flere av våre turer kan en lese om på "gamle nyheter", da særlig inne på nyhetene fra 2007-2008 )

TUR TIL HÅDYR - ( MED LINK TIL ALBUM FRA TUREN )
(klikk på linken over )
FRA SAURDAL TIL GAUDLAND - REFERAT FOR DEM SOM VIL LESE :)
( klikk på linken over )

NOMESTIL OG FORBIKJØRING MED 3-HJULEREN

I dag var det en god del folk som var ute på tur på grusveien jeg pleier trene hundene på. Noe som ikke var heeeelt
etter planen da... Men på den annen side så kunne jo dette være en grei treningsøkt med forbikjøring??!
Nå må en jo passe GODT på, for der er få mennesker som liker å få fanget fullt av store samojeder da ha ha.
Og siden jeg ikke enda har fått trent så mye på forbipasseringer, kunne dette bli litt "bobb-bobb".
Men men, vi fikk nå se.....

Jeg og min datter lastet 3-hjuleren ut av bilen, luftet hunder og gjorde dem klar for treningen.
( Det er viktig å huske på å varme opp muskulaturen før - og etter treninger. På den måten
kan du forhindre akutte skader og også senskader på hundens muskulatur, sener og sensfester ).
Festet dem inn i spannet og kunne starte.

I dag fikk også Rulle lov til å være med å løpe. Han er jo pensjonert, men han sier aldri neitakk til en
slik herlig løpetur sammen med damene hi hi :o)
Han er alltid på noemsele så han får trekkpunktet riktig i forhold til ryggen sin, og jeg har ingen
krav til at han trekker. Han skal bare løpe og kose seg ved siden av 3-hjuleren!!
Og når det ikke er båndtvang - og når jeg ser at der ikke er noen folk rundt oss, så får han løpe løs.

De tok avsted som noen krutbomber, så je kunne bare stå å holde dem igjen på bremsene.
Og det tok ikke lange stunden før vi møtte på de første menneskene som vi skulle passere. Mens mannen
fiklet frem kameraet for å knipse bilder av oss ( jepp, det var vel en hyggelig begivenhet å se disse vakre hvite
hundene trekke vogn. Jeg er den eneste i denne bygden som trener trekkhunder og spann ).
Jeg sa "rett frem" slik som de har lært når vi er på tur med strikkline og møter biler, syklister, spaserende
etc etc.
Og forbi løp de, de enset ikke folkene som stod og beundret dem :o)
Ja, endten var det slik, eller så ville de vise seg frem litt slik at folkene kunne se hvor flinke
de egentlig KAN være?? ha ha ha

Etter halve turen var unnagjordt ( utrolig hvor fort en kan komme seg halvveis gjennom treningsøkten... )
hadde vi en stopp. Der får hundene alltid god drikke med noe godt oppi vannet sitt.
Dette vet de, så de er ganske ville etter å få noe i vannskålene sine.

Turen tilbake var det også forbikjøring, og dette gikk like bra. Selv om det var Chakitas tur
til å være nærmest folkene. Og hun er bare sååååå nyskjerrig og tror hun kan få hilse på
alle som er ute!!.... Men dette gikk supert, og hun gjorde som hun fikk beskjed om :o)
Og på de siste 200 meterne kunne Rulle få løpe løs. Han hadde vært superflink på hele turen
og holdt et like godt tempo som tispene.
Selv om han såklart løp ifra dem da han kom løs ha ha. Selvfølgelig :o)
Det er slak oppoverbakke hele tiden når vi nå snudde, så det var tungt å jobbe seg oppover
og tilbake til der hvor bilen stod parkert.

Både herlig drikke ( til hundene ) og spasertur for å kjøle ned musklene til hundene ble unnagjordt
før vi kjørte hjem.
Jeg har hinket rundt på krykker i to dager, så dette var første dagen der jeg var god nok i bena
til å fungerer uten krykkene. Så hva kunne vel være bedre enn å trene hundene med 3-hjuleren da?? :o)

Litt flere bilder kan ses HER.

Fra Blåfjellet :

 

HØST-TRENING MED 3-HJULEREN

Til tross for forkjølelse, feber og en influensa som er på retrett, klarte jeg ikke holde meg inne lenger. Så i dag
var det på tide å hente frem 3-hjuleren og begynne klargjøringen til en fartsfyldt høst-trening sammen med et par
av hundene våre!
Siden Rulle og Amy er pensjonerte fra slik trening, så er det Kiwi og Chakita som blir trent opp
og forhåpentligvis kan delta i et løp i vinter.
For meg er slike treningsturer som dette det ultimate, og ikke det å delta i løp. Ei er der heller ikke
noen løp her i nærheten, så vi må reise langt og lenger enn langt for å kunne delta. Men det er jo
godt mulig vi gjør også i vinter da ;o)

Chakita er enda for ung til å kunne trenes opp til allverdens lange treningsøkter, men det å legge
et godt grunnleggende underlag for lengre treningsturer så snart hun blir tørr bak øra er jo
bra å gjøre :o)

De elsker å få trekke, dette er livet for dem! Og det er balsam for sjelen å få oppleve
samojedene i sitt rette element ( til tross for at der er barmark og ikke snø enda )...
Og så er det jo herligt å kunne trene hundene selv om jeg er syk, og likevel ikke trenge
bruke kroppen så mye he he.

Turen i dag var ikke lang, ca. 1 1/2 - 2 km bare. Men anser det som viktig å starte i det små og utvide
etterhvert som Chakita lærer at fart og kommandoene hun har lært på gåturene våre
er kjempegøy å bruke forran 3-hjuleren.
Halvveis hadde jeg en stopp hvor de fikk drikke vann med snacks oppi. Noe som er en
safe vinner og høydepunkt. Også er det da enklere å få i dem nok væske om en
bruker noe godt oppi vannet deres :o)

Turen gikk i dag fra De 3 Bruer og opp mot Blåfjellet.

TUR MOT GURSLIGRUVENE

Jeg og Michelle tok med tre av hundene våre, kløvet Kiwi og la avsted i heia mot Gursligruvene.
Ivrige hunder som drog som de var galne avsted!! :o)
Kiwi lot seg ikke bry med kløven og den vekten jeg hadde lagt oppi, men slik er hun alltid; bryr seg ikke
om vekt og kløv. Hun bare jobber iherdig som ingenting :o)

En herlig tur i en utrolig vakker natur!!
Ofte glemmer vi bort å stope opp og se oss rundt, studere den vakre naturen og ta noen saftige magedrag.
Som regel føles det nesten som å sette nesen i bakken og dure ivei...
Men det er ofte slik, en glemmer å stoppe opp, beundre og nyte synet av hva vi så ofte ser rundt oss. Men denen gangen hadde jeg med
kameraer mitt. Så noen bilder ble det da underveis.
Flere bilder kan ses HER.

Kiwi og Michelle på vei mot Gursligruvene :