Fra Saurdal til Gaudland

Turen startet fra Saurdal, en liten plass like utenfor bygda vår.
Hundene var ivrige etter å få komme på tur, og fikk kløv på seg før det bar avsted med ryggsekk og stikkline.
Første del bestod av litt dyrket mark hvor der gikk rundt 50-60 sauer. To av hundene " gikk bananas " og bjeffet som galne! Jeg så for meg bonden komme ilende med rifflen i hendene for å skyte villstyringene som skremte sauene hans.. Så jeg begynte å gjespe!! Jeg gjspet og gjespen mens jeg fortsatte å gå i den retning jeg trodde løypen var i.
Etter en liten stund roet hundene seg såpass at de hørte hva jeg sa og gjorde. Så kommandoene funket fjell til tross for en såpass stor skokk med sauer gikk over alt rundt oss. Hundene roet seg og sluttet helt å bjeffe. Jeg fortsatte å gjespe litt til, bare sånn for sikkerhets skyld - i håp om at det er det som roet dem ned.

Plutselig forsvinner jeg ned i et hull, og bena mine blir kliss klass!!.... Mine GoreTex sko er der hull i, så det tok sånn ca to sek. før jeg var klissbløt i bena. Jaja, jeg kavet meg opp og på bena igjen, for å så plutselig se at Kiwi forvsvinner like forran øynene mine... Hun kommer opp to sek. før hun forsvinner igjen. Ikke så kjekt med en forholdsvis tung kløv på ryggen sin da... Men opp av den skjulte bekken kommer hun til slutt, og turen fortsetter.
Jeg kan ikke se et eneste merke der vi går, men stoler på at Kiwi snuser seg til riktig retning - jeg eier jo ikke retningsans i heia jeg da.
Men til slutt innser jeg at vi må være totalt på villspor. Vi klatrer opp på en fjelltopp og tar oss en pause i alt strevet.
Etter litt fotografering og jeg som mistet sitteunderlaget mitt, så pakket vi sammen tomme geitemelk kartonger og satte kursen tilbake...




Og gjett om ikke hundene var roligere overfor sauene allerede da vi kom tilbake?! Jepp :) Så ikke kom å si at det er dumt å bruke hundenes eget språk, slik som bl.a. gjesping er!
Jeg fant et lite rødt merke som vist eveien inn på en nesten helt gjengrodd gammel kjerrevei. Selv om jeg var klissbløt i bena mine kunne jeg ikke dy meg for å se hvordan terreng, natur og opplevelsen var innover til Gaudland. I tillegg ble jo vannet i skoene temperert anyway.
Det var vakker natur innover,- kupert, villt og vakkert!! En typisk Vestlandsnatur, hva er vel vakrere enn det?? :)
Etter en liten stund kom vi til Strandlivannet. Nå var jeg vel sånn ca. halvvei til Gaudland.
Det var ikke så helt lett å vite hvor jeg skulle gå ettersom det var utrolig dårlig merket på denne løypen, men Kiwi viste vei!! Hun satte snuten i bakken og drog meg avsted, om vi ble litt uenige måtte jeg som regel innse at det var hun som hadde rett.. Det nyttet lite å " krangle " med snuten hennes haha :)

Strandlivannet :

Vi kom til Gaudland etter en liten stund, og he rvar det gjordt mye etter at jeg var der og jobbet med hester om sommeren!! Nå er det jo mange år siden, jeg var rimelig ung da jeg ferdet rundt der og stelte hester.
Stavanger Turistforening har gjordt store og flotte endringer på gården, og det var fint tilrettelagt for pause, spisemuligheter, fyre opp bål og sette seg inn under tak om det er dårlig vær ute.
Amy - som løp løs mesteparten av turen, foruten der hvor sauene ferdes - og Chakita fikk løpe litt løse på gården. Noe Chakita også satte stor pris på. Geitemelk ble servert og litt kjeks fra Olivers. Kiwi på den annen side mente at kjeks ikke er til å spise men siggle på og bløtlegges nøye, før den skal graves ned til en senere anledning.

Gaudland gård :

Spiseområdet med grillmuligheter :

Masse rare navner altså.... :

Ettersom jeg var " god og bløt " i bena mine, holdt jeg meg i bevegelse hele tiden under pausen, noe som hvertfall ikke roer ned hundene da... Men for ikke å bli syk var dte nødvendig.
Så da vi startet på turen videre, kjente jeg at jeg var rimelig sliten i knær og hofter.. Kløvene ble lagt på hundene igjen og turen fortsatte videre opp lia og innover i heia. Det var en nydelig tur videre nå, og jeg slapp å bli så mye bløtere i bena haha.
Nydelig natur, terreng, solnedgangen var på hell og speilrefleksen kunne nå henge på skulderen min imens vi gikk videre :)
Halvveis på dette strekket kom vi til et vann som heter Kråkelundvannet. Og gjett da hva jeg plutselig så der?! Jo kantareller!! Så da fikk jo hundene seg en ekstra liten pause mens jeg fant frem pose og plukket sopp. Etter å ha fyldt posen med 600 gram kantareller kunne turen fortsette :)
Like etterpå kom vi til en nedlagt går som heter Lundan. Der var enormt med blåbærlyng og en vakker bjørkeskog.

Etter å ha gått gjenom forskjellig terreng og skoger, kom vi frem til beitet med sauene. Og vet du hva,- det var stille der fremme i strikklinen!! Jeg gjespet for sikkerhets skyld noen ganger, og Chakita jippet litt. Men that`s all. Og nå gikk vi på tvers gjennom beitet til sauene. Alle kommandoer funket fjell, og hundene var superflinke!! :)
Det manglet ikke på ros fra en hyperstolt eier!!

Turen som ble en time lenger enn den skulle være pga jeg gikk litt feil, ble på tilsammen 4 herlige timer :)
Men både jeg og hundene nøt hvert sekund av turen - ja foruten dajeg falt ned i myren med bena og da jeg vrikket ankelen min for n`te gang... Så resten av turen vår måtte gå med musesteg for ikke å trå feil på foten.. Hypermobile ledd er noe dritt altså!!!...
Så heretter må jeg nok endten tape ankelen eller bruke støttesokk, men sistnevnte støtter ikke bra nok ettersom jeg har erfart.
Jeppjepp,- et lite referat fra en herlig tur ( som jeg skal ta med meg Tone-Lise på når hun kommer på besøk med gutta! :) )

Naturen er bare stunning!! :

To av damene på tur :



Ha det bra,- hilsen Bente og damene ( selvutløser er en super oppfinnelse :) ):

Og for dem som vil se mer bilder fra turen, kan klikke seg inn på SAMOYEDTRAINING. Der har du også muligheter til å se litt bilder fra andre turer fra oss. Jeg skal forsøke å bli enda bedre til å ta speilrefleksen i ryggsekk på turene våre, så galleriet kan oppdateres oftere! :)