Tur til Hådyr

Turen til Hådyr er en herlig utfordring. Den starter langs en halvveis grodd traktorvei men etter kort tid skal en skjære av fra denne og ut på en noe gjengrodd sti som fører forbi Krogevatnet. Stien går langs myrer og på tvers over noen myrer, over fjell og ned bratte fjellskråninger.
Her får en virkelig trimmet kommandoene til hundene og med kløvene på dem får vi virkelig trent seg selv også godt :)

Det blåste godt etterhvert som vi kom ut til selve Hådyret, og capsen min kom fort av og ned i ryggsekken min etterhvert som vinden rev og slet i kropp og sjel.
Vi hadde noen små pauser hvor jeg fotograferte litt og hundene fikk lære seg at " pauser ikke bare er for pyser ", noe som Chakita har ment lenge. Men nå har hun endelig begynt å innse at pauser er en fin ting, og hun legger seg fort ned under pausene. Dette er en super egenskap å ha med seg, så hun sparer på kreftene til vi skal videre igjen. For de aner jo ikke hvor lang turen er, det er det jo bare jeg som gjør :)

Hådyret er 100 meter over havet, og det er stupbratt ned i havgapet under selve fjllkanten!
Hådyr at vært fiskernes sjømerke i over tusen år! Den hvote toppen lyser opp langt der oppe, når en er på sjøen.
Og det er en utrolig mektig opplevelse å sitte på toppen og kjenne hvor sterk vinden er som river og herjer i kropp og klær,- ja fo rikke å snakke om selve sjelen. For det er slik det føles når en sitter der oppe og nyter en stunningly vakre utsikten som strekker seg ut derfra!
Havet er mektig og også sterk.. For få dager siden var noen tyskere ute i en liten motorbåt som veltet.. Far og datter ble reddet, men kjæresten til datteren er enda ikke funnet....
Og den ulykken skjedde ikke så faretruende langt unna fra der jeg er på tur i dag.... Det får en til å tenke litt over hvor skjørt livet egentlig er..


Litt av den vakre utsikten fra Hådyr :

Hundene får både geitemelk og litt snacks i pausen, kløvene kommer av og de kan slappe av og roe ned.
Selv har jeg kun med vann og et par bananaer. Banananene er lite fristende, så de ender fort ned i ryggsekken min igjen. Men vann holder lenge for min del :)

Hjemturen går greit. Plutselig får vi et forrykende uvær over oss, vind og regn. Men vi er nå rustet for det da, så det går bra. Men det går over nesten like fort som det kom, og været holder seg bra til vi kommer til bilen igjen.
Det var en koselig tur med mye utfordringer for min del,- for dem som leste fra sist tur så vrikket jeg jo ankelen min. Den er vel såpass slitt nå at jeg må virkelig passe meg for ikke å få mer varig skade enn jeg allerede har fått.. Men min kjære har vært så enormt snill å kjøpe hjem noen utrolig gode GoreTex fjellsko til meg. Disse er de beste jeg har hatt på bena mine, gir en utrolig demping i hælen og støtter anklene mer enn noen sko jeg har hatt.
Så nå kan jeg tråkke i myrer igjen uten å bli bløt, og jeg har sko som støtter om den slitte ankelen min :)

På hjemturen kom vi plutselig over en huggorm som lå på en fjellknatt som vi gikk over. Den ble nok rimelig forfjamset og irritert over alle de hundepoter som kom trampende rundt den, og også jeg som såklart måtte stoppe opp og nyte synet at denne vakre skapningen. Jeg vill egentlig ha tatt bilder av den, men før jeg kunne få tatt av meg ryggsekken ville den ha blitt borte likevel.
Men et vakkert syn var den nå, og jeg nøt å få se en slik skapning i det fri :)
Og godt var det at den ikke valgte å bite hun av hundepotene da.. Selv om jeg hadde med litt meds i tilfelle, men det er ikke motgift. Og en vet jo aldri hvordan hver enkelt hund reagerer på ormebitt.
Huggormbitt er nå ikke så veldig farlig for mellomstore hunder, og er de rolige og godt trent er de godt rustet mot giften dens.

For dem som vil se mer bilder fra turen kan kllikke seg inn på SAMOYEDTRAINING ( tur til Hådyr. 090909 ) Der har du også muligheter til å se litt bilder fra andre turer fra oss. Jeg skal forsøke å bli enda bedre til å ta speilrefleksen i ryggsekk på turene våre, så galleriet kan oppdateres oftere! :)

Meg og mine supre turvenner :