Han er avkom etter Etia og Org Adman som igjen er etter den legendariske og verdenskjente araberhingsten Etat!! Han har gjordt det meget bra på veddeløpsbanen og innen utstilling! På banen løp han inn flere millioner kroner, og innen avl har han mange meget gode avkom.
Og bakover på stamtavlen har han en del kjente og spennende hester, som bl.a. Etat, Skowronec, Pohaniec og Bomarc.
Han er avlet frem av Krone Araberstutteri her i Hauge I Dalane.
Etanec har et fantastisk gemytt og alltid like glad og fornøyd. Han knegger på oss når han ser oss og elsker og bli stelt og "dillet" med.
Jeg trener aktivt distanseridning med Etanec. Jeg liker godtå jobbe som et team sammen med ham under treningene, og baserer all trening bevisst mot de kommende distanserittene. Vi har hatt våre første ritt i 2007, men siden helsen min sviktet pga sekundør fibromyalgi og patellofemoralt smertesyndrom ( i knærne ) ble jeg satt "på bakken " for en lengre periode. Frem til jeg fikk prøve en distansesal av en veninne, salen er en Specialized sal. Og takket være denne salen kan jeg nå ta opp igjen ridningen og treningen for fullt :)
Jeg er så heldig å har en helt fantastisk mann som er villig til å strekke seg langt for at jeg og Etanec skal få være i distaneløypene. Sammen så utgjør vi Team Nesvåg under distanserittene! :)
Den videre plan nå er å gjøre Etanec så stevnevandt som mulig - ettersom han har vært showaraber sine 2 første leveår, så sitter pulsen hans høyt oppe... Denne må senkes og han må forstå at han skal roe seg ned og ikke tenke show. Om vi har funnet de rette "knappene" å trykke på der er jeg enda ikke sikker på, det vil tiden vise. Men han fungerte hvertfaøø supert på det siste rittet når vi var til vet.grindene.
Senere er planen å reise til DK for å starte ritt, og hvem vet,- kanskje vi er å se i Sverige også snart? :)
Jeg trener ellers en del etter Nathural Horsemanship (NH) metoder, noe som har fungert godt for oss. Samarbeid og forståelse begge veier er et must i hverdagen.
Ellers så elsker Etanec og showe og vise seg frem. Men likevel har jeg ikke stilt ham ut så mye på arabershow. Stilte ham en gang etter at jeg kjøpte ham, da kom han på 2.plass. Og en halvbror av ham vant :o)
Men før jeg kjøpte ham stod han til trening i Danmark hos en som heter Jørgen Olsen. Etanec har også vunnet unghingstchampionat hvertfall to ganger som jeg vet om, så LITT ha han prestert på showene han har deltatt på :o)
Jeg kommer aldri til å stille ham på arabershpw igjen - det er historie! Skal han være distansehest nytter det ikke å tulle med høy puls på et arabershow.
Etanecs foreløpige distanseritt meritter :
Diverse 20 km og 40 km Clear Round
40 km : 5.plass
60 km : 4.plass
60 km : 5.plass ( + Best Condition! )
80 km : SØLV i Lag-NM 2009
69 km : 5.plass
Meg og Etanec, sommeren 2006 :
Etanec og meg, april 2010 :
Salli
Vesle Salli kjøpte jeg på gebursdagen min i 2007. Hun er en stor shetlandsponni, måler 107 cm over manken og er 8 1/2 år ( født i 1999 )
Salli har en meget sjelden farge som kalles svart konstanskimmel, også kaldt fargeveksler.
Det betyr at hun veskeler mellom å være skimmel på kroppen og svart. Men hodet, bena, manen og halen forblir svart hele tiden!
Der er ikke mange hester med denne fargetypen, bare ca.0,3% - 0,4%. Ei heller kan en slik hoppe bedekkes med hingst som også er fargeveksler, da føllet ikke kan overleve med dette genet fra dem begge. Endten dør føllet i morens mage eller så dør det etter det er født.
Salli er importert fra Danmark og har ikke hatt mange eiere i sitt liv. Heldigvis :o)
Der er mange som har spurt meg " Hva i all verden skulle du med en slik liten ponni da?? " Tja, for noen er det nok litt vanskeligt og skjønne. Men hun fungerer da som selskapsponni for min araberhest Etanec. I tillegg har jeg planer om å forsøke trene litt tømmelongering ( med en god del dressurøvelser ) og dressur på lange tøyler med denne vesle frøkna.
Det er jo utrolig vakkert å se en liten ponni gå flotte øvelser i holdning og ettergift i nakken sin :o) For ikke å snakke om å jobbe riktig med ryggen, der en setter bakbena godt inn under seg.
Om jeg for dette til er en annen ting, men greit og sette seg litt mål om hva man ønsker å forsøke få til hvertfall :o)
Ellers så elsker Salli å hoppe!!
Når jeg løshopper henne trenger hun ikke å styres noe særlig, da hun løper og hopper hele tiden stort sett :o) Dess høyere hinderne er, dess kjekkere har hun det. Det høyeste hun har hoppet hos oss er ca. 1 meter. Ikke vært for en ponnis på bare 107 cm selv?!
En herlig gutt som jeg er tante til kommer og rir Salli så ofte han kan.
Ellers så blir hun ikke så mye ridd på, en sjelden gang setter Michelle seg oppå henne men det er ikke ofte.
Salli er en herlig liten dame med sterke egne meninger, noe som er en typisk sak for ponnier. Men endten hater man det, eller så elsker man det. Og jeg syntes det er en sjarme å ha en slik liten sak med slike sterke meninger på stallen vår :o)
( Flere bilder av Salli kan ses på FOTOHJØRNET ) 
Kelly er vår vesle maskot og godgutt.. Han er en Welshponni og er 24 år gammel nå. Han er 124 cm. høy, men der er masse hest i denne kroppen! Han er en gammel herremann som virkelig vet hvordan han vil ha ting og tang, og en ponni som har hatt et tøft og hardt liv.
Han kom fra Danmark da han var 4-5 år, han har hatt en lang fartid inne diverse ridesentrer rundt om i landet her, i tillegg til en del privatpersoner. Spesielt èn plass ble han misshandlet og slått mye, noe som har satt dype spor i denne gutten.. Da han kom til oss virket det nesten som om han ikke hadde så mye kjærlighet igjen og gi, men med masse tålmodighet og kjærlighet fra vår side begynte han sakte men sikkert og forandre seg.
Han sluttet og angripe oss inne i boksen sin, og lot oss få strigle ham uten at vi trengte og binde ham først.
Hanm testet vår datter til det ytterste på turene, kastet henne av og tråkket på henne. Ja han til og med stod på henne mens han bøyde seg ned for og spise gress.... Så vi har hatt våre prøvelser med denne gutten ja!!!
Men etter hvert roet han seg, og da ble han en helt annen gutt. Han kan vise kjærlighet og omtanke nå, og han har et helt annet uttrykk i øynene sine nå. Det kan virke som om han har funnet fred her hos oss.
Vi kjøpte ham da han var 17 år, og etter den tis har han og vår datter startet en del sprangstevner, galoppløp, montèløp og distanseritt. Den beste prestasjonen deres var da de vant en solid og god 2.plass på ei 2-mil innen distanse på Gyland. Der var 20-30 deltakende i det rittet!!
Nå er Kelly pensjonert. Han har i den siste tiden fått komme på turer med vogn, men er såpass dårlig i bena sine nå at han bare får lov og gå og gresse her hjemme og kose seg på beitene. Han sliter med litt revmatisme i kroppen og er nok litt utslitt i bena sine rett og slett. Det "tar på" etter og ha levd et slikt liv som han har måttet gjøre.
Siden han fort blir halt om han blir ridd (muligens pga en evnt. patella opphaking i det ene bakbenet), så er det lite han kan bli brukt. Men stell og kjærlighet, ja det får han nok av her :o)
Her skal han få bo til han dør, det fortjener han!! Herlige gamlegutten vår :o)
Michelle og Kelly på distanseritt i 2000 :
